Viktig å gjenopprette fellesskap i skolen

Elevene er tilbake på skolen, og en innsats for å gjenopprette fellesskapet er nødvendig for mange. Barn og unges sosiale behov har vært mye omtalt som skadelidende i ukene med nedstengning. Tiden framover rommer en gyllen mulighet til å ta utenforskap på alvor.

Av Anita Rapp-Ødegaard, Dembra-veileder ved Nansen Fredssenter

Det vanskelige i å komme tilbake

Dessverre er det ikke slik at alle elever er like glade for å komme tilbake til skolesamfunnet. Det har vi erfart gjennom Nansen Fredssenters Dembra-samarbeid med ungdomsskoler og videregående skoler i Innlandet. En del elever forteller at de synes det har vært «en lettelse» å ha hjemmeskole, fordi de har «sluppet det sosiale spillet». Lærere forteller om «trege fellessamtaler» når de omsider har samling igjen i klasserommet – med elever som er tilbakeholdne og virker utrygge. Selv om det kanskje er naturlig at vi mennesker må «varmes opp» igjen til sosial interaksjon, så bidrar slike eksempler til å forsterke et bilde vi har sett tegne seg gjennom korona-krisen: En periode der mekanismer som svekker fellesskapet, har fått friere spillerom.

«Vi» og «de andre»

Krisetiden har riktignok gitt oss flere samlende elementer, for eksempel en «felles dugnad», og den samstemte hyllesten til helsearbeidere og andre yrkesgrupper som vi ofte ikke verdsetter nok.

Samtidig har vi sett mye splittende kommunikasjon og bruk av «vi» og «de andre» retorikk. Det er lett å trekke fram president Donald Trumps ordbruk om «the China virus», eller at kinesere og mennesker med asiatisk utseende har blitt trakassert i flere land.

Men det gikk ikke mange dager inn i «vår felles dugnad» heller, før beskyldninger og hatprat haglet mot grupper av mennesker også her hjemme. «Hyttefolket» ble plutselig omtalt som en slags homogen gruppe som kun tenkte på seg selv. Norsk-somalierne, som ble overrepresentert blant korona-smittede i Norge, ble beskyldt for ikke å ta situasjonen på alvor, eller for å drive religiøs indoktrinering om at Allah uansett beskytter muslimer. Lite ble det snakket om at norsk-somaliere ble utsatt blant annet fordi mange jobbet som taxisjåfører og hadde kjørt alpeturister hjem fra Gardermoen.

Ja, vi kan snakke om at Trump og hans tilhengere stimulerte til gruppefiendtlighet, men også i Norge var mange raske med å skape avstand mellom «oss» og «de andre» – de man mente unnlot å bidra til dugnaden «vår».

Trakassering på Teams og Snap

Gjennom mobil og pc på ungdomsrommet har mange inntrykk garantert blitt fanget opp. Og lagt seg «på toppen» av eksisterende fordommer og egen opplevelse av sosial isolasjon. Vi må ta på alvor at flere nå kan sitte med vanskelige erfaringer, fra savn av skolevenner og klassemiljø til en sår opplevelse av et slags dobbelt utenforskap: Vi kjenner eksempler på stygg trakassering i elevstyrte grupper på Teams, og man kan vel anta at chattegruppene på Snap neppe har vært mer inkluderende enn det vanlige klassemiljøet.

Et trygt klasserom med samtaler er en god start

Gjennom Nansen Fredssenters dialogarbeid har vi i det siste erfart at folk trenger å snakke om hvordan korona-krisen har påvirket dem. Mennesker trenger å bli lyttet til, og kanskje oppleve at det er flere som kjenner på de samme følelsene. Dette gjelder også barn og unge. Å skape et trygt klasserom som legger til rette for gode fellessamtaler er en god start på å gjenopprette fellesskapet.

Elevene må få hjelp til å forstå mekanismene for ekskludering som kan true fellesskapet vårt, og trening i å motarbeide dem – for eksempel gjennom dialog. Med eksemplene vi har sett gjennom korona-krisen har skolene fått en gyllen mulighet til å starte slike samtaler, og gripe fatt på dette arbeidet.
Skolene kan få støtte

Nansen Fredssenter tilbyr skoler i Innlandet støtte til denne typen «treningsarbeid»: Gjennom Dembra-programmet gir vi veiledning og kompetanseutvikling til ansatte, og verktøy som kan brukes i undervisninga. Og kanskje aller viktigst: et rom til å reflektere rundt utfordringer som truer fellesskapet og demokratiet.

Publisert 9. juni 2020. Teksten har også stått på trykk i Lillehammer-avisa GD 9. juni 2020.

Les også: Dembra-skolene er i gang: Jobber for mindre hat og rasisme