SKOLE: Mer trygghet med utfordrende samtaler

Et godt miljø for læring krever trygghet i klasserommet – men hvordan skapes trygghet? Samtaler om utfordrende tema har bidratt positivt ved videregående skoler i Lillehammer.

-Vi opplever mer ro og mer harmoniske klasser. Oppstarten i år har fungert bedre enn tidligere år, elevene har blitt trygge raskere enn normalt, forteller Lars Erik Sundli – trinnansvarlig på Lillehammer videregående skole Sør.

Kort tid etter skolestart deltok førsteklassingene i sesjoner holdt av Nansen Fredssenter, der temaene var fordommer, identitet, rasisme og inkludering. Sundli mener å allerede kunne se en positiv effekt.

-Flere lærere har gitt tilbakemeldinger om at elevene ser ut til å trives bedre i hverdagen på skolen. Læringsmiljøet og det sosiale fungerer godt, forteller han.

-Jeg mener at seansene i regi av Nansen Fredssenter har bidratt til å skape de positive resultatene, nettopp fordi elevene har blitt tryggere på hverandre, fortsetter han.

Trygghet er avgjørende

Skrittet fra ungdomsskolen til videregående er ofte skummelt. Ny skole, ny klasse og nye medelever – i en alder der mye endres også på innsiden. Å kunne kjenne seg trygg i klasserommet helt fra starten av er langt fra en selvfølge.

Skolen kan ikke med sikkerhet si hva årsaken til endringene er, men Sundli mener at forandringen er bemerkelsesverdig. Skolen ser også andre positive tegn, som at færre elever enn normalt har byttet klasse etter oppstart.

Erfaringene er gledelige ikke minst fordi trygghet blir ansett som en spesielt viktig verdi i skolen. Trygghet er avgjørende for å kunne skape et godt miljø for læring. Utrygge elever vil lettere miste fokus, tenke på andre ting og kan få utfordringer med å ta til seg læring.

Inviterer til samspill

Til sammen 24 skoleklasser fra Lillehammer videregående skole Sør og Nord har besøkt Nansen Fredssenter i august og september.

Metoder for å skape tillit og trygghet i grupper er noe Nansen Fredssenter har jobbet med i årevis. Det å inspirere til mer lyttende måter å kommunisere på er en viktig essens i fredssenterets tilbud til skoler. Skoleklasser blir invitert til øvelser og oppgaver med samspill og samarbeid, der dialog som kommunikasjonsmetode utgjør selve fundamentet.

-I dialogen inviterer vi til samspill og samarbeid for at elevene skal bli kjent med seg selv og de andre i klasserommet. Vår intensjon er at de skal kunne delta uten å føle at de må late som de er noen andre enn den de er, forteller Hanna Bakland, dialogrådgiver og ansvarlig for skolebesøkene ved Nansen Fredssenter – sammen med Anita Rapp-Ødegaard.

Til sammen 24 skoleklasser fra Lillehammer videregående skole Sør og Nord har besøkt Nansen Fredssenter i august og september. Blant temaene som klassene kan gå inn i er for eksempel fordommer, identitet, inkluderende samfunn, konflikthåndtering, hverdagsrasisme, demokrati og medborgerskap.

En godt bevart hemmelighet

-Vi har opplevd meningsfulle og positive seanser med Nansen Fredssenter. Opplegget er et solid bidrag til arbeidet lærerne gjør med holdninger gjennom skoleåret, forteller Asgeir Bjørklund, assisterende rektor ved Lillehammer videregående skole Nord.

-Nansen Fredssenter er en godt bevart hemmelighet for mange lillehamringer. Senteret har en fantastisk kompetanse som er spennende å benytte seg av. Vi vil gjerne samarbeide mer med dem fremover, sier han.

Bjørklund opplever tilbudet som veldig relevant og aktuelt, både i forhold til elevmiljøet og hverdagen ved skolen.

Viktig at skoler setter dette på agendaen

Blant temaene som klassene kan gå inn i er for eksempel fordommer, identitet, inkluderende samfunn, konflikthåndtering, hverdagsrasisme, demokrati og medborgerskap.

Bjørklund ser relevansen også i forhold til verdigrunnlaget i overordnet del i læreplanene, og i forhold til programmet Dembra som begge de to videregående skolene i Lillehammer har deltatt i. Dembra er et ettårig tilbud om kompetanseheving hos lærere. Nansen Fredssenter, ved Dembra-koordinator Anita Rapp-Ødegaard, har ansvaret for Innlandet fylke. Programmet setter søkelyset mot fordommer, gruppefiendtlighet og rasisme, og er et samarbeid med Holocaust-senteret i Oslo.

Bjørklund opplever det som viktig at skoler setter tema som fordommer, inkluderende samfunn og dialog på agendaen

-Samfunnet er sammensatt og skolen speiler storsamfunnet. Vi har en veldig positiv elevgjeng med mange ulike ungdommer, inkludert fra ulike nasjonaliteter, forteller Bjørklund.

Mangfold kan også by på utfordringer, som misforståelser relatert til språk og det sosiale spillet.

-Jeg pleier å si til elevene våre ved oppstart at dersom vi bytter ut fordommer med et spørsmål, så kan vi få mange spennende svar tilbake, sier Bjørklund.

Uenighet er greit

4 hjørner er en øvelse der elevene tar standpunkt til ulike påstander. Til høyre: Seniorrådgiver Christiane Seehausen ved Nansen Fredssenter.

Begge skolene er opptatt av hvilke fordommer som fins mot andre og det elevene møter i klasserommet. Hvordan er egentlig kulturen i klasserommet? Er det greit å dumme seg ut uten å måtte være redd for konsekvensene?

-Vi jobber hele tiden med å skape trygge klassemiljø og her er Nansen Fredssenter en viktig samarbeidspartner for oss, sier Sundli.

-Målet er gjensidig respekt uansett religion eller om en er høy eller lav, tykk eller tynn. Vi vil styrke holdningene om at alle er like mye verdt og at det er greit at vi er forskjellige. Også uenighet er et viktig tema, uenighet er greit, det er ikke ensbetydende med uvennskap, understreker han.

Hanna Bakland ved Nansen Fredssenter poengterer at mulighetene i et mangfold kan løftes frem og forsterkes.

-Mangfoldet i Norge medfører både muligheter og nye utfordringer. En fellesnevner for å maksimere mulighetene og minimere utfordringene er å snakke åpent og ærlig med hverandre for å ufarliggjøre disse temaene. Det at vi er ulike og uenige er en styrke, og gjennom dialog håper vi å skape et rom for å utforske nettopp dette, forklarer Bakland.

Kommer til nytte senere i arbeidslivet

Gjennom skoleoppleggene blir lærerne bedre kjent med elevene. De får et bedre innblikk i meninger og hvem de er.

Både Sundli og Bjørklund ser fordeler i at også lærere deltar i seansene elevene har hatt med Nansen Fredssenter.

-Lærerne blir slik bedre kjent med elevene, de får et bedre innblikk i meninger og hvem de er. Jo bedre læreren kjenner gruppa, jo lettere blir det å lese hvorfor og hva som kan ligge bak dersom konflikter oppstår. Å sette inn de riktige tiltakene kan samtidig bli enklere. Nansen Fredssenter har vist frem mange gode pedagogiske og praktiske grep – metoder som fungerer på ungdommen, sier Sundli.

Gjennom flere år har skoler fra Oslo reist til Lillehammer for å benytte seg av tilbudet ved Nansen Fredssenter. En av skolene er Hellerud videregående skole i Oslo.

-Vi ser at besøket på Nansen Fredssenter har en positiv effekt på elevene og klassen i sin helhet. Dialogen vi deltar i her er noe både elever og lærere tar med seg videre. Selve formen som Nansen Fredssenter bruker er i seg selv givende å oppleve, har Assefa Faris, minoritetsrådgiver i Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Øst, tidligere uttalt på peace.no.

Faris har fulgt flere av skoleklassene fra Hellerud, og mener at et innblikk i Nansen dialog kan komme til nytte både senere i studietiden og i arbeidslivet.

Tekst og foto: Kai Nygaard

Publisert: 6. oktober 2020

Er din skole interessert i dagsopplegg ved Nansen Fredssenter? Ta kontakt med dialogrådgiver Hanna Bakland: hanna@peace.no, 948 21 696. For informasjon om programmet Dembra, ta kontakt med Dembra-koordinator Anita Rapp-Ødegaard: anita@peace.no, 906 70 761.

Også lærere deltar i seansene. Her fra en klasse ved Lillehammer videregående Nord.

Fakta om skolebesøkene ved fredssenteret:

  • Flere hundre skoleelever besøker Nansen Fredssenter hvert år. Senteret ønsker velkommen til øvelser, undervisning og samtaler om tema som angår elevenes hverdag.
  • Lærerne oppfordres til å delta på lik linje med elevene.
  • Både elever og lærere får bryne seg på aktuelle tema gjennom en annerledes og noen ganger utfordrende måte å kommunisere på.
  • Det er elevenes innspill, kunnskap, ideer og refleksjoner som er i førersetet gjennom hele økta. Undervisningen følger gruppens dynamikk. Skolen velger på forhånd et overordnet tema for besøket.
  • Dialog som kommunikasjonsform er med i alle oppleggene, noe som innebærer aktiv lytting og å stille spørsmål – i stedet for å skulle kommentere andres meninger.
  • Målet med dialogen er ikke at alle skal bli enige om temaene som tas opp, men heller å skape et miljø der alle kan snakke åpent om eventuelle uenigheter.
  • Blant tilbakemeldingene er at flere kommer til orde og at elever våger å gå inn på tema som de ikke nødvendigvis vil nevne i klasserommet på skolen.

Hensikten med skolebesøkene er å bidra til:

  • Å styrke elevenes evne til refleksjon rundt kompliserte tema
  • Mer åpenhet og ærlighet i klasserommene
  • En annerledes metodisk fremgangsmåte som ikke handler om kunnskapsoverføring, men om å skape dialog
  • Å ta tak i komplekse og kontroversielle tema
  • Et tryggere klasserom som legger til rette for gode fellessamtaler
  • At elevene får hjelp til å forstå mekanismene for ekskludering som kan true fellesskapet vårt, og trening i å motarbeide dem – for eksempel gjennom dialog

Nansen Fredssenter er et kunnskapssenter og en møteplass for dialog og fredelig konfliktløsning. Senteret driver freds- og dialogarbeid både i Norge og internasjonalt, og har erfaring fra blant annet Vest-Balkan, Afghanistan, Irak og Polen. I Norge veileder Nansen Fredssenter skoler og kommuner i håndtering av konflikter, samt underviser og legger til rette for dialog. Senteret fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom opplæring, dokumentasjon og formidling av erfaringsbasert kunnskap. Tilholdsstedet er Nansenskolen på Lillehammer.