Må følge opp løfter om økt innsats for å styrke Norges demokratiske beredskap

Freds- og menneskerettighetssentrene i Norge står klare til å styrke arbeidet mot radikalisering og ekstremisme, men regjeringen må følge opp egne løfter om økt støtte til dette arbeidet.

Direktørene ved Freds- og menneskerettighetssentrene: Fv. Jan Heiret (HL-senteret), Kristina Sødal (Arkivet), Knut Leikvam (Narviksenteret), Øyvind Skogvold (Falstadsenteret), Ana Perona-Fjeldstad (Wergelandsenteret), og Anita Rapp-Ødegaard (Nansen Fredssenter). Ikke til stede: Jostein Hole Kobbeltveit (Raftostiftelsen).

I Hurdalsplattformen tok regjeringspartiene initiativ til opprettelse av Ekstremismekommisjonen og til å styrke de sju freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid på feltet.

– Nå har regjeringen levert på Ekstremismekommisjonen, men hvis anbefalingene skal gjøres om til handling må de også styrke freds- og menneskerettighetssentrenes arbeid, sier Ana Perona-Fjeldstad på vegne av alle de sju direktørene for sentrene etter at kommisjonens anbefalinger ble lagt fram fredag.

Ekstremismekommisjonen uttrykker bekymring for den demokratiske forvitringen i verden, og anbefaler at det opprettes flere undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene øremerket arbeidet med demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter.

Freds- og menneskerettighetssentrene når årlig ut til mer enn 60.000 elever, lærere og studenter i Norge.

– Vi deler Ekstremismekommisjonens bekymring og er klare for å øke innsatsen betraktelig i tiden fremover, og det kan vi gjøre hvis kommisjonens anbefalinger følges opp av regjeringen, sier Perona-Fjeldstad.

Siden 2016 har sentrene hatt et nært samarbeid ut ifra i en felles strategi for å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hvert senter har sin historie og bakgrunn, men fellesnevneren er formidling av demokratiske verdier og holdninger, særlig til barn og unge. Flere av sentrene er forskningsinstitusjoner og alle sentrene har formaliserte avtaler og samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

De syv freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.

Jan Heiret, direktør, HL-senteret

Øyvind Skogvold, direktør, Falstadsenteret

Kristine Storesletten Sødal, direktør, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Anita Rapp-Ødegaard, direktør, Nansen Fredssenter

Knut Leikvam, direktør, Stiftelsen Narviksenteret

Jostein Kobbeltvedt, direktør, Raftostiftelsen

Ana Perona-Fjeldstad, direktør, Det Europeiske Wergelandsenteret

For ytterligere kommentarer, kontakt Anita Rapp-Ødegaard på telefon 90670761

Hvorfor ikke?

Alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm, skriver Inge Eidsvåg.

Tenk deg at det ikke finnes nasjoner,
det er ikke vanskelig.
Ingenting å drepe eller dø for,
og heller ingen religion.
Tenk deg at alle folk
lever sitt liv i fred

Slik er et av versene i sangen Imagine, skrevet av John Lennon i 1971. I dag synes dette som en naiv drøm. Mange mener at det også er en farlig drøm, som blåøyde kunstnere og livsfjerne idealister kan hengi seg til, men som ansvarlige politikere ikke trenger å ta alvorlig.

Da vil jeg minne om at det en gang også var utenkelig at arbeidstida bare skulle være åtte timer om dagen, at utdanning skulle være gratis, at alle skulle ha inntekt fra staten etter fylte 67 år, at barn skulle ha rettigheter – for å nevne noe.

Når noen formulerer visjonen om en annen og bedre verden, kommer alltid innvendingene.

Tenk hvor mye hån de ble utsatt for, de som gikk i spissen for å avskaffe slaveriet eller gi kvinner stemmerett. Den 4. juli 1890 ble forslaget om stemmerett for kvinner for første gang behandlet i Stortinget. Høyres Johan Christian Heuch, biskop fra Kristiansand, markerte seg som en av de mest innbitte motstanderne. Hvis kvinner engasjerte seg i politikk, ville de kunne utvikle seg til et slags tredje kjønn, mente han. Det ville i verste fall gjøre dem sterile. «Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum.» Andre mente at «det kvinnelige» ville bli borte. Hun ville forlate sitt hjem, barnet ville skrike i vuggen og grøten koke over.

Når noen formulerer visjonen om en annen og bedre verden, kommer alltid innvendingene: – Vær realistisk. Slutt å drømme! Men alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm. Da Martin Luther King jr., den 23. august 1963, holdt sin berømte tale foran 250 000 mennesker i Washington, sa han ikke: «Ja, ja, verden er slik den er. La oss tilpasse oss.» Luther King nektet å godta dette og tok kampen opp. Han drømte om at hans fire små barn en dag skulle «leve i et land der de ikke blir bedømt ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet». 

Også vi behøver slike drømmer. – Tenk om alle barn i verden hver dag kunne spise seg mette; tenk om forskjellene mellom fattige og rike hvert år ble stadig mindre; tenk om noen av de midlene som i dag brukes til våpen, kunne brukes til mat og medisiner! Den irske dikteren George Bernard Shaw formulerte en gang denne visjonen slik: ”Noen ser verden slik den er og spør – hvorfor? Jeg drømmer om verden slik den kunne være og spør – hvorfor ikke?”

Inge Eidsvåg er forfatter, foredragsholder og tidligere rektor ved Nansenskolen i Lillehammer. Han har bakgrunn fra norsk fredsbevegelse og har jobbet med forsoning, demokrati og menneskerettigheter på Balkan. Han har mottatt flere priser, blant annet Brobyggerprisen for sitt arbeid med å skape forståelse mellom mennesker med ulike religioner og livssyn. Inge Eidsvåg har skrevet 15 bøker og redigert seks essaysamlinger.

Teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 20.02.2024.

JUNE 2024: Training in Dialogue in Conflict

Applications for the next training in Dialogue in Conflict are now open. We hope to welcome you to Lillehammer from June 17th to 21st.

APPLY HERE

Dialogue is a way of communicating which aims to deepen and challenge our understanding of ourselves and our relation to “the other”, rather than trying to convince or win with arguments and facts. As dialogue creates space for people´s personal thoughts, emotions, experiences, and world views – it enables us to build or rebuild relationships, as well as becoming better communicators.

This training is for you who is interested in exploring the potential of dialogue to transform conflicts into opportunities, regardless of educational background or profession.

PRACTICAL INFORMATION

WHEN? Monday 17th– Friday 21st (advised arrival on the 16th)
WHERE? Scandic Victoria Hotel, Lillehammer, Norway
LANGUAGE English

FEE 1 090 EURO
(The fee covers all accommodation costs and meals for the duration of the training)

APPLICATION DEADLINE: May 6th
(If you need a visa, we recommend applying as soon as you can) 

APPLY HERE

This training has limited spots available. We therefore recommend applying sooner rather than later.

READ MORE ABOUT THE TRAINING CONTENT HERE

FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

SEPT. 2024: Training in Facilitation of public Dialogue

Applications for the next training in Facilitation of Public Dialogue are now open. We hope to welcome you to Lillehammer from 23rd to 27th of September.

APPLY HERE

A public dialogue is a facilitated dialogue for the public about a topic of public interest. This form of dialogue can be open gatherings for anyone who wants to attend, or closed dialogue meetings for invited parts of a community or group. This approach is particularly useful for addressing sensitive, conflicted, or controversial topics. In a public dialogue, participants have space to share their personal stories and thoughts, and perhaps build trust and better understanding across differences.

Learning outcomes

This training emphasizes insights and practical knowledge about the public dialogue approach as well as how to facilitate such dialogues. Facilitation is about creating safe space so that the participants in a dialogue can share openly and honestly. During this training, participants will practice the tools a facilitator has to their disposal to create this atmosphere.

In addition, you will learn about the various steps of how to plan and organize public dialogues. Together, this training will give you all that you need to facilitate inclusive conversations on various topics.

*Some experience in dialogue work or previous participation in the introductory course “Dialogue in Conflict” is an advantage, but not a requirement to participate.

Read more about the training content.
Read more about our dialogue approach.

PRACTICAL INFORMATION

WHEN? Monday 23-27th of September (advised arrival on the 22nd)
WHERE? Scandic Victoria Hotel, Lillehammer, Norway
LANGUAGE English

FEE 1 090 EURO
(The fee covers all accommodation costs and meals for the duration of the training)

APPLICATION DEADLINE: Aug. 12th
(If you need a visa, we recommend applying as soon as you can) 

This training has limited spots available. We therefore recommend applying sooner rather than later.

APPLY HERE
FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

DEC. 2024: Advanced training in Dialogue facilitation

Applications for the next training in Dialogue facilitation are now open. We hope to welcome you to Lillehammer from December 2-6th.

APPLY HERE  

Dialogue facilitation is an approach in conflict transformation and community building which enable people to talk together in an honest, open, and humanizing manner. Participants are invited to a process-based way of talking, where empathic listening and good questions form the foundation, and inclusiveness, respect, joint ownership, and humanity are the key ingredients. The facilitator of this process is crucial for creating and maintaining a safe space where participants feel respected, heard, and valued – they feel that they are entering a conversation where they matter.

If you want to learn how to organize and facilitate dialogue processes in different contexts like conflict situations, challenging topics or for building or re-building social networks this is the right training for you.

READ MORE ABOUT THE TRAINING CONTENT HERE
FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

PRACTICAL INFORMATION

WHEN?        Monday 2nd – 6th of December (advised arrival on the 1st)
WHERE?      Scandic Victoria Hotel, Lillehammer, Norway
LANGUAGE English

FEE 1 350 EURO
The fee covers all accommodation costs and meals for the duration of the training.

APPLICATION DEADLINE: Oct. 18th
(If you need a visa, we recommend applying as soon as you can) 

APPLY HERE 

IMPORTANT NOTICE:
After the training, in order for the participants to receive their certificates, they are required to facilitate one dialogue in their community, institution, organization or equivalent. The trainers will provide online support before and after the individual dialogue facilitation.

Acceptance to this training requires either extensive experience in dialogue work or participation in our introductory training Dialogue in Conflict.

Once the participants have facilitated a dialogue on their own, an online certificate ceremony will be hosted by the trainers.

Vi søker ny Dembra-veileder!

Vi kombinerer dialogarbeid med forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet. Nå kan du få det som sannsynligvis er Innlandets mest spennende utviklingsjobb i skolen!

SØK PÅ STILLINGEN

Til rollen som Dembra-veileder i Innlandet søker vi deg med bred erfaring fra skolen og et sterkt engasjement for skolens arbeid med inkludering og forebygging av gruppefiendtlighet. Du vil veilede skoler i lokale utviklingsprosesser, bidra med kurs og kompetanseheving for skolenes personale og drive videreutvikling av Dembras tilbud. Stillingen vil inngå i et sterkt faglig kollegium på Nansen Fredssenter, der kjernekompetansen på dialog vil gi deg god støtte inn i arbeidet med Dembra.

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et nasjonalt utviklingsprogram for skoler som tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. Tilbudet er rettet mot hele skolen – fra barneskole til videregående opplæring. HL-senteret i Oslo leder satsingen, og Nansen Fredssenter tilbyr Dembra for skoler i Innlandet .

Stillingen vil ha følgende arbeidsoppgaver:

  • Rekruttering av skoler til Dembra-samarbeid, veiledning og oppfølging av personalgrupper
  • Kurs for lærere, skoleledere og andre ansatte ved skoler
  • Lede videreutviklingen av Dembra i Innlandet
  • Delta i utvikling av det nasjonale Dembra-nettverket gjennom deltakelse på møter, konferanser m.v.
  • Bidra i Nansen Fredssenters øvrige arbeid med skoler og skoleklasser

Ønskede kvalifikasjoner:

  • Lærerutdanning, PPU eller annen relevant høyere utdanning
  • Erfaring som lærer og/eller skoleleder, eller annen relevant undervisningserfaring
  • Kompetanse og/eller erfaring i veiledning

Dembra-veilederen må påregne en del dagsreiser i Innlandet og bør ha førerkort og tilgang til bil.

Hvem er du?

Vi søker en samfunnsengasjert person med gode pedagogiske og organisatoriske evner. Du er imøtekommende og har god evne til formidling, både muntlig og skriftlig. Du er kreativ, initiativrik og en selvstendig medarbeider med høy arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner. Du har erfaring med å skape engasjement og forankring i utviklingsprosesser. Du er motivert til å holde deg oppdatert om relevant forskning og aktuelle samfunnsdebatter. Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Hvorfor velge Nansen Fredssenter som din nye arbeidsgiver?

Hos oss vil du få mulighet til å være med og gjøre en forskjell for flere. Du får jobbe med gode og samfunnsengasjerte kollegaer lokalt, samt være koblet til et nasjonalt nettverk for faglig påfyll. Hos oss er vi opptatt av den gode samtalen, og dialogen står sentralt som vårt fremste verktøy. Vi har en rekke samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Du blir en viktig del av spennende fagmiljø som arbeider med å bygge kompetanse og skape møteplasser for dialog på tvers av konfliktlinjer. Høy grad av påvirkning på egen arbeidshverdag og fleksibel arbeidstid.

Nansen Fredssenter ønsker mangfold med hensyn til kjønn, alder og kulturell bakgrunn, og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.

Arbeidssted vil være på våre kontorer på Nansenskolen, Lillehammer.

Identifiserer du deg med dette? Vi gleder oss til å høre fra deg.

For mer informasjon om stillingen kontakt rådgiver i Adecco Select, Hilde Bolstad: 481 44 303 | hilde.bolstad@adecco.no

Søknadsfrist 18. februar 2024

Søk HER.

Om arbeidsgiveren

Nansen Fredssenter arbeider med å skape møteplasser for dialog på tvers av konfliktlinjer. Denne kjernekompetansen har senteret utviklet gjennom praktisk erfaring i Norge og i konfliktområder i mer enn tretti år.

Gjennom opplæring, formidling og tilrettelegging av dialog, fremmer Nansen Fredssenter menneskerettigheter, forsoning og fred. Arbeid i og med skoler er en vesentlig del av senterets virksomhet, da skolen er en viktig arena for å forebygge fordommer, gruppefiendtlighet og konflikt

Nansen Fredssenter ble etablert i 2010 etter sammenslåing av Norsk Fredssenter (stiftet i 1988) og Nansen Dialog (etablert i 1994), er en av to virksomheter under stiftelsen Nansenskolen, og samlokalisert med folkehøgskolen.

Nansen Fredssenter er ett av sju freds- og menneskerettighetssentre i Norge som har grunnfinansiering over statsbudsjettet via Kunnskapsdepartementet. De andre sentrene er Arkivet, Falstadsenteret, HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenteret og Det Europeiske Wergelandsenteret.

Holocaustdagen 2024: Lansering av nasjonalt undervisningsopplegg

Lørdag 27. januar markeres den internasjonale Holocaustdagen. I den anledning lanserer Nansen Fredssenter et nytt nasjonalt undervisningsopplegg for ungdommer.

Seks millioner jøder ble drept under Holocaust, men tankegodset som lå bak har en mye lengre historie. Antisemittisme i form av fordommer, hat og aggresjon mot jøder forsvant heller ikke med krigens slutt og Nazi-Tysklands fall.

2024 ser man fremdeles eksempler på fiendebilder rotfestet i antisemittiske holdninger, samt andre former for gruppefiendtlighet. For å hindre ytterligere hat og vold, er det viktig med kunnskap og inkluderende samtaler som bryter ned skillelinjer.

Et verktøy for samtaler om antisemittisme

I anledning den internasjonale Holocaustdagen lanserer Nansen Fredssenter et nytt nasjonalt og gratis undervisningsopplegg til skoler og andre aktører. Opplegget er utarbeidet i samarbeid med Jødisk Museum i Oslo, og har blitt testet på lærerstudenter ved NTNU, samt flere hundre elever i Lillehammer-regionen gjennom tre år.

Dette er et vandrende undervisningsopplegg som gir lærerne et verktøy til å snakke om Holocaust og antisemittisme. Hensikten er å fremheve menneskeverdet til enkeltmenneskene som ble ofre for nazismen, og samtidig utforske mekanismene bak antisemittismen og andre former for gruppefiendlighet.

For selv om avstanden er stor mellom nazistenes konsentrasjons- og utrydningsleire og norske skolegårder, brukes også i dag ordet «jøde» som skjellsord. Også i dag opplever jøder i Norge at de er en utsatt minoritet.

Undervisningsopplegget utformet av Nansen Fredssenter og Jødisk Museum i Oslo, gir lærerne et verktøy for å snakke om Holocaust og antisemittisme.

Nærområdet som læringsarena

Undervisningsopplegget er laget slik at man selv kan gjennomføre en vandring i sitt eget nærområde, og koble historiske steder og fortellinger knyttet til 2. verdenskrig og Holocaust til økten. Underveis gis det konkrete tips og anbefalinger. Til slutt har vi beskrevet eksempelet på hvordan Nansen Fredssenter gjennom flere år har gjennomført opplegget for elever i Innlandet.  

Målgruppen er hovedsakelig 9. og 10. trinn på ungdomsskolen. Likevel kan opplegget enkelt tilpasses alder, kunnskapsnivå, klassens egenart og lokale kontekst. Andre interesserte kan også benytte seg av opplegget.

Estimert tidsbruk er 75-90 minutter (ikke inkludert vandretid mellom postene).

Dialogisk pedagogikk

Undervisningsopplegget støtter opp under læreplanens prinsipper om sosial læring og utvikling, og passer fint til arbeid under de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap.

Opplegget er også basert på Nansen Fredssenters dialogiske metode. Et viktig prinsipp er at alle snakker på vegne av seg selv, og deler sine tanker og erfaringer. Her er det elevenes erfaringer, meninger og kunnskap som står i sentrum.

Om du har prøvd ut dette undervisningsopplegget vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en melding via post@peace.no eller tagg @nansenpeace på instagram.

Last ned undervisningsopplegget: Snublesteiner og antisemittisme

Eksempel på undervisning med elever i Lillehammer.

DEN INTERNASJONALE HOLOCAUSTDAGEN

Den internasjonale Holocaustdagen er en årlig internasjonal minnedag for ofrene for Holocaust. Dagen blir markert over hele verden den 27. januar, datoen for frigjøringen av fangene i den største konsentrasjons- og utrydningsleiren Auschwitz-Birkenau i det Nazi-okkuperte Polen.

Nansen Fredssenter oppfordrer også alle til å delta på HL-senterets nasjonale markering kl. 18.00 ved deportasjonsmonumentet på Akershuskaia. Du kan også følge arrangementet digitalt.

Dagen markeres også mange andre steder i landet. Full oversikt finner du HER.

Les mer på HL-senterets hjemmeside eller se Facebook-event.

Stolt Dembra-skole på Hamar

Rollsløkken skole på Hamar bruker dialog for å skape et rausere skolefellesskap, med støtte fra Nansen Fredssenter.

Hvordan oppleves det å være en Dembra-skole? Rollsløkken skole på Hamar deler noen innsikter om arbeidet så langt.

– Jeg kjenner at jeg er litt stolt når jeg sier at vi er en Dembra-skole, sier Pål Marius Skjærstad.

Han er rektor ved Rollsløkken Skole. Barneskolen på Hamar er blant skolene som i 2023/2024 deltar i Dembra-programmet (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og andre udemokratiske holdninger) i regi av Nansen Fredssenter.

I dag er det duket for fagdag for hele personalet sammen med Dembra-rådgiver Line Røst Thorsrud fra fredssenteret på Lillehammer. I gymsalen samles lærere, miljøarbeidere, spesialpedagoger, assistenter og andre skoleansatte – alle en viktig del av elevenes støtteapparat for læring og trivsel.

Fokus for dagen er hvordan man bygger et uenighetsfellesskap, et fellesskap der uenighet også kan oppleves som noe positivt og bra. Ifølge Skjærstad tilfører Dembra innsikt og verktøy som skolen har nytte av.

– Vi er en flerkulturell skole hvor omtrent en tredjedel kommer fra en annen kultur enn majoritetskulturen, og snakker andre språk i tillegg til norsk. Dette er en stor berikelse, men mangfold kan også by på spenninger og utfordringer. Derfor er det viktig å ha en beredskap mot rasisme og hatefulle ytringer. Dette er ikke et stort problem hos oss, men Dembra gir oss en anledning til å arbeide systematisk og forebyggende.

STOLT REKTOR: Gjennom Dembra har skolen en anledning til å arbeide systematisk og forebyggende mot rasisme og hatefulle ytringer sier Pål Marius Skjærstad.

Demokratisk beredskap

Gjennom Dembra veiledes skoler i arbeidet med å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger ved å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som viktige prinsipper.

Dembra tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentere, hvor Nansen Fredssenter har Innlandet fylke som sitt nedslagsfelt. Dembra-skoler deltar i ettårige samarbeid, der det velges et satsningsområde basert på kartlegging, samt hva personalet og elevene ved den enkelte skole opplever av behov og ønsker.

«Dialog og språk gir mening»

Rollsløkken skole valgte temaet «dialog og språk gir mening». Lærer Ida Olastuen Kornberg forteller at det er en tittel med rom for bred tolkning, men at det i bunn og grunn handler om å styrke den dialogiske kommunikasjonen i skolen.

– Temaet kom til oss på bakgrunn av elevundersøkelsen der vi så at språkbruk og kommunikasjon ofte gikk igjen. Tittelen reflekterer noe mer enn ordene vi bruker, men at det skal være stor takhøyde, og at uenighet også kan være et positivt utgangspunkt for utvikling.

MENNESKEVERD: Lærer Ida Olastuen Kornberg mener at Dembra bidrar til å styrke menneskeverdet som er sentralt i opplæringens verdigrunnlag.

Trygt rom for samskaping

Skjærstad og Kornberg trekker fram Dembra-programmets helhetlige tilnærmingen og understreker hvor viktig det er å trene opp «dialogmuskelen» – ikke bare for elevene.

– Om vi ønsker at våre elever skal bli mer dialogiske må vi starte med oss selv. Hvor god er jeg på å skape et trygt rom for samskaping? Er jeg bevisst mitt eget kroppsspråk? Å føle at det er trygt nok til å kunne si sin mening er også viktig for å ta del i det profesjonelle læringsfellesskapet, uansett hvilken stilling man har, utdyper Skjærstad.

Kornberg har tro på at et raust og godt uenighetsfellesskap blant de ansatte også kan ha en positiv effekt på elevene.

– Skaper vi en god dialogkultur mellom oss vil det forhåpentligvis også smitte over i klasserommet. For det første at man tørr å være seg selv i møte med andre og si sin mening, men også hvordan vi snakker sammen som fellesskap.

Dembra støtter skoler i arbeidet med forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet som fordommer, fremmedfrykt, antisemittisme, rasisme og ekstremisme.

Ufarliggjør ytringsrommet

Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi.

Pål Marius Skjærstad, rektor Rolsløkken skole

Personalet på Rollsløkken går sammen i grupper for å teste en dialogøvelse. Hver gruppe får utdelt et sett med fargerike duplo-klosser. Det starter med en påstand. Er de enig kan de legge på en grønn kloss. Er de uenig kan de legge på en rød kloss. Blå står for «ny tanke» og gul symboliserer «et spørsmål».

Byggverket som skapes, er en visualisering av samtalen og mangfoldet av meninger. Gjennom leken ufarliggjøres også det å si sin mening, særlig for de stilleste elevene.

Nettopp det å ufarliggjøre det å bruke ytringsrommet tenker Kornberg er viktig for kritisk tenkning og skolens dannelsesoppdrag.

– Jeg har fått mange nye tanker om hvordan dette kan støtte opp om skolens demokratiopplæring. Slike erfaringer er gull verdt og forbereder elevene som fremtidige samfunnsborgere.

SAMSKAPING OG UENIGHET: Personalet ved Rollsløkken skole bryner seg på det å være i et uenighetsfellsskap.

– Å skape et gyldig vi

Et halvt år inn som Dembra-skole opplever lærer og rektor at Rollsløkken er på riktig kurs på vei mot et enda mer inkluderende skolefellesskap. Løpet som Dembra-skole har en utgangsdato, men innsatsen vil stå seg i årene som kommer.

– Med det sagt stopper ikke arbeidet med dette året, men vi bereder nå grunnen for at vi som skolefellesskap skal fungere godt sammen. Det er tilfeldigheter som gjør at vi jobber her og har de elevene vi har. Desto viktigere er det å jobbe sammen for å skape et gyldig vi. Målet er at dette skal sette seg i veggene og bli en del av vår praksis, avslutter Skjærstad.

DETTE ER DEMBRA

  • Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme.
  • Kjernen i Dembra er å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper.
  • Tilbudet er rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge. Deltakelse for skoler er gratis. Undervisningsopplegg og fagtekster på dembra.no er åpent tilgjengelig for alle interesserte.
  • Programmet tilbys ved seks av landets freds- og menneskerettighetssentre. Nansen Fredssenter har ansvaret for Innlandet fylke.

Les mer på dembra.no eller ta kontakt med Dembra-veileder Line Røst Thorsrud: line@peace.no

Chile: Stor aktivitet i en vanskelig tid

I fire år har Nansen Fredssenter skapt møteplasser for dialog og forsoning i Chile. Spesialrådgiver og prosjektleder, Alfredo Zamudio, deler en oppdatering på noe av det teamet arbeider med om dagen.

I 2019 brøt det ut voldsomme protester i Chile med krav om sosiale reformer. I dette landskapet har senteret arbeidet med å skape rom for dialog. Foto: Diego Correa. Flickr, Creative Commons.

Nansen Fredssenter har arbeidet med dialog i Chile siden protestene startet i oktober 2019. En turbulent fortid og mange åpne sår har gjort det vanskelig å snakke om de mange sosiale og politiske utfordringene i landet. Hensikten ved senterets arbeid er derfor å bygge opp tillitt og vise vei mot en felles framtid.

I løpet av denne perioden har senteret gjennomført mer enn 280 aktiviteter med deltakelse fra over 32 000 mennesker – blant disse, 38 «Encuentros Nansen» som er møteplasser for dialog mellom politiske aktører og sivilt samfunn.

Etter september 2021, på forespørsel fra rektorene på syv universiteter i regionen Araucanía regionen (mapuchefolkets tradisjonelle område), har senteret gjennomført 59 fysiske dialogverksteder, av totalt 96 i hele Chile. Dette er mulig på grunn av et meget solid samarbeid med chilenske universiteter og andre institusjoner.

Fredssenterets dialoghåndbok på spansk har også blitt trykket opp flere ganger. Dette i samarbeid med universitetene og rektorrådet for chilenske universiteteter.

Audiens hos president Boric

Onsdag 10. januar fikk Nansen Fredssenter audiens hos Chiles president, Gabriel Boric. Alfredo la fram i arbeidet så langt, inkludert en orientering om senterets satsing i regionen Araucanía og den nyeste versjonen av «Encuentros Nansen» (møteplasser for dialog og forsoning).

President Boric uttrykte at han satte stor pris på senterets arbeid. I 2021 (før han ble president), deltok Boric selv digitalt på en dialogaktivitet i regi av senteret. Presidenten ønsket den nye versjonen av «Encuentros Nansen» velkommen og sa at regjeringen skulle delta: – Vi ønsker å støtte deres innsats for å styrke vår dialogkultur, sa Boric.  

Kommisjonen for Fred og forståelse

11. januar møtte Chile-teamet Kommisjonen for fred og forståelse. Det myndighetsoppnevnte utvalget arbeider fram et forslag for om landrettigheter for mapuchefolket (regionens urfolk) i Araucanía. Senteret la fram sitt arbeid og funn gjennom 59 workshops i regionen. I etterkant har skapt ytterligere synergier med samtaler mellom kommisjonen og regjeringens rådgivere.

20. jan: Encuentros Nansen

Nansen Fredssenter fortsetter med å tilrettelegge for møteplasser mellom politiske aktører og sivilt samfunn (Encuentros Nansen). Lørdag 20. januar gjennomføres et nytt «Encuentro Nansen», denne gangen hos den norske ambassadørens residens. Her deltar også innenriksminister Carolina Toha og justisminister Luis Cordero.

Dette er spørsmålet som deltakerne skal reflektere over i fellesskap den 20. januar:

(…) I den nåværende konteksten, der mistillit påvirker landets sosiale samhold, hvordan kan den offentlige samtalen se ut? Hvis det var opp til deg, hvor ville du begynt?

LES MER: 12 år gamle Alfredo så sin egen far bli arrestert

LES MER: Å bygge tillitt i en urolig tid

NY RAPPORT: Å bygge demokratiske kjerneverdier med dialog

I skoleåret 2022/2023, gjennomførte Nansen Fredssenter en kvalitativ evaluering av senterets faste undervisningstilbud til videregående skoler. Denne er nå tilgjengelig for alle som ønsker et innblikk i senterets dialogiske pedagogikk.

Nansen Fredssenters viktigste samfunnsoppdrag er å fremme demokratiske holdninger og verdier, særlig overfor unge. Skole og undervisning er derfor blant senterets viktigste satsinger, og hvert år ønskes hundrevis av elever og lærere velkommen til et tre-timers undervisningsopplegg om identitet, dialog, fordommer og rasisme.

Senteret har nå gjennomført en kvalitativ evaluering av egen undervisningspraksis, dette basert på data fra totalt 25 skoleklasser ved Lillehammer videregående skole. Hensikten var å vurdere om undervisningen oppnådde sine læringsmål. Funnene i evalueringen har også bidratt til å utvikle og forbedre senterets undervisning.

Evalueringen er skrevet av Messelech Kebede, Ph.d.. Senterets medarbeidere har bidratt med datainnsamling, formatering og redigering.

Rapporten kan leses i sin helhet HER.

Under følger noen av evalueringens hovedfunn

Nye perspektiver og mer kunnskap
Ifølge elevene selv, fører undervisningsopplegget i stor grad til mer kunnskap, forbedrede ferdigheter og endrede holdninger. Flere forteller om økt bevissthet og kunnskap om dialog og hva det innebærer. Ved å praktisere dialog under økten opplever elever et trygt rom der det var lettere å lytte til og vurdere andres perspektiver med åpenhet, og med det også utarbeide ideer og kunnskap i fellesskap. En elev sa det slik:

– Det var respekt og forståelse innenfor disse fire veggene.

Engasjerende pedagogikk
Oppleggets dialogiske tilnærming oppleves som en avgjørende faktor for engasjement og aktiv deltakelse under økten, både for elever og lærere. Elever trekker særlig fram at de opplever å bli behandlet som likeverdige partnere i læringsprosessen, og at dette motiverer, aktiviserer og ansvarliggjør dem. Denne dynamikken bidrar også til trygghet ved å dele egne erfaringer som fikk stor plass i kunnskapsbyggingen.

– De som gjennomførte opplegget tok ikke en posisjon som var høyere enn oss […] Fint at vi var i ‘the spotlight’.

Konstruktiv uenighetshåndtering
Evalueringen viser hvordan elever gjennom undervisningsøkten blir bevisst på en ny måte å håndtere uenighet og forskjeller på. De meddelte at de opplevde dialogformen som et positivt verktøy der de følte andre lyttet til dem uten konkurranse eller fordømmelse. Flere gruppeaktiviteter i undervisningen var arenaer der elever fikk øvelse i kritisk tenkning og felles refleksjon, der det å ta et standpunkt og revurdere synspunkter ble ufarliggjort.

Større grad av kommunikasjon og samhold
Øvelsene og samtalene i økten skaper engasjement som bidrar til at elever kommuniserer mer og blir bedre kjent med hverandre. Flere elever enn normalen deltar aktivt og åpenhjertig, som igjen skaper en annen type klasseromsdynamikk. Det interaktive arbeidet rundt identitet skaper opplevelser av å bli overrasket over og nysgjerrig på klassekamerater, også de man kjenner godt

Inkluderende fellesskap
Undervisningsoppleggets praktiske og dialogiske kvaliteter gjør tematikken mer tilgjengelig for alle elever, uavhengig av eventuelle lærevansker og kunnskapsnivå. Lærere bemerket at klasserommet oppleves mer inkluderende, som igjen fører til økt klassedeltakelse. Elevene knytter bånd og tilegner seg felles forståelser på tvers av skillelinjer. Elever som vanligvis erfarer motstand ved normbrytning, forteller at denne økten opplevdes annerledes.

– Det var fint å komme med meninga si. […] Når jeg sier ting om likestilling, ser folk
ned på meninga mi. Men her hørte alle på meg uten å si noe piss.